En del av elektrikerkjeden:

Strømprisen har stor innvirkning på privatøkonomien i norske hjem. Når den skyter i været i de kalde og tørre vintermånedene, søker mange etter tips til strømsparing. Det finnes mange åpenbare tiltak man kan gjøre, som å ta kortere dusjer, bytte til strømgjerrige LED-pærer og slå av lyset i rom hvor man ikke oppholder seg. Men mange av disse tiltakene har kun en liten og kortvarig effekt på strømregningen.

Ettersom opptil 60 prosent av strømforbruket i norske hjem går til oppvarming, er en termostat et mer effektivt og langsiktig tiltak. Den hjelper deg ikke bare med strømsparing, men gir også en mer behagelig romtemperatur.

– Termostater er veldig strømbesparende i forhold til den gammeldagse 0-1-2-3-bryteren hvor varmen står på en gitt styrke uavhengig av varmebehovet i rommet, sier Rolf Langeland hos Elfager Askestad-Aas Elektro AS.

– Termostaten styres av en temperaturføler i gulvet eller på veggen og slår varmen av og på etter behov. Den kan styre all elektrisk varme, både varmekabler, panelovner, folie i tak og elektrisk varme til ventilasjon eller varmepumpe, sier Langeland.

SPAR STRØM: Med en termostat får du en komfortabel innetemperatur når du trenger det, og sparer strøm når du ikke er hjemme. Styr termostaten manuelt eller med app.

Gulvføler eller romføler?

Det kan være vanskelig å vite hvilken termostat du skal velge, ettersom det finnes en rekke ulike varianter med forskjellige funksjoner og styremåter.

– Termostater kan monteres i alle bygg, men det finnes forskjellige typer til forskjellige formål. For eksempel har mange panelovner innebygget termostat, mens andre er styrt av felles termostat med bryter på vegg. En elektriker finner raskt ut hvilken type du trenger ved en befaring, sier Langeland.

Noen termostater har en gulvføler som måler temperaturen i gulvet, mens andre har en romføler som måler temperaturen i hele rommet.

– Noen sverger til gulvføler for å unngå at termostaten blir påvirket av kaldt trekk fra et vindu på gløtt eller sol som steker på termostaten. Ulempen er at den kun registrerer temperaturen lengst ned i gulvet, og ikke i selve rommet. Dersom det er andre varmekilder i rommet, som en varmepumpe, kan det hende at begge pøser på med for mye varme inntil undergulvet også har oppnådd rett temperatur, sier Langeland.

Hvis du har tregulv, bruker man ofte en kombinasjon av gulv- og romføler. Gulvføleren sørger for at temperaturen ikke overstiger det anbefalte nivået fra gulvleverandøren for å opprettholde garantien, som regel rundt 28 °C. Romfølerens oppgave er å passe på at varmekablene står nok på til at rommet oppnår innstilt temperatur.

– Den tredje typen varmestyring er regulatoren som er likere 0-1-2-3-bryteren, men har mye bedre fininnstilling. Disse kan man ofte stille fra én til hundre, og dette kan ses på som om man stiller inn hvor mange prosent varmen skal stå på, forklarer Langeland.

«En termostat er veldig nyttig for de fleste, og gir både mer komfort og bedre kontroll over strømforbruket. Så har du ikke fra før, bør du absolutt vurdere å få installert termostater på varmen» –Rolf Langeland, Elfager Askestad-Aas Elektro AS

Styr manuelt eller via app

Selv om de mest avanserte termostatene har en rekke finurlige funksjoner, trenger du ikke et komplett smarthussystem for å oppnå strømsparing med termostat.

– Det finnes veldig mange typer, men i Norge er nok Elko Super Tr og MicroMatic MTC-3, som nå erstattes med nye MTC4, de mest brukte. De fleste har en eller annen mulighet for nattsenking. Denne funksjonen er veldig aktuell nå, men vil kanskje bli brukt litt annerledes. Nå tror jeg mange heller vil ha nytte av dagsenking som holder forbruket lavt om dagen, når ingen er hjemme og strømprisene høye, sier Langeland.

Mange moderne termostater kan også kobles til en app, og tilbyr funksjoner som ukeprogram, feriemodus, åpent vindu-funksjon og lærefunksjoner.

– Noen termostater har for eksempel tidsplaner hvor man kan legge inn et visst antall av- og påslag til gitte tidspunkter i løpet av en uke. På ukedagene er kanskje varmebehovet høyest om morgenen og ettermiddagen, mens i helgen ønsker man kanskje ikke dagsenking, sier Langeland.

LA TERMOSTATEN JOBBE: med faste innstillinger kan du spare mye. Her MTC4 fra Micro Matic.

Maksimer strømsparing med termostat

For å optimalisere strømsparingen anbefaler Langeland å ikke heve og senke temperaturen for mange ganger i løpet av døgnet. Det kan nemlig ta litt tid for varmekilden å varme opp rommet til ønsket temperatur.

– Vi anbefaler ikke å senke mer enn tre til fire grader maks to ganger i døgnet, ellers vil man kunne oppleve at temperaturen føles ujevn. Man kan også miste litt effekt av strømsparingen ettersom termostaten må slå inn igjen like etter at den har slått ut. På badet anbefaler vi å la varmekablene stå på hele året. Du trenger ikke like høy temperatur om sommeren, men det er lurt å ha de på litt for å sørge for at det er tørt rundt kablene og på flisene.

Han anbefaler i tillegg å ikke henge seg for mye opp i temperaturen i displayet, ettersom varmebehovet i de forskjellige rommene påvirkes av trekk, isolasjon og andre faktorer. Derfor bør man bruke litt tid på å finjustere temperaturen etter at termostaten er stilt inn på ønsket temperatur.

– Det er viktig at man gjør små utslag på innstilt temperatur, selv om man føler at behovet er mye varmere eller kaldere. Juster én grad i døgnet, så kommer du sannsynligvis fram til riktig innstilling etter noen dager.

Ikon

Bestill elektrikar

Trenger du hjelp av ein elektrikar? Ta kontakt med oss i dag!

Kontakt oss →